Det var en gjeng studenter i København som stiftet en litterær selskapsklubb i 1772, offisielt i 1774. Klubben var bare for menn, og de møttes hver mandag klokka 5 på madam Juels kaffehus. De kalte seg det norske selskab. På det meste var det 100 klubbmedlemmer på en gang. Én av medlemmene i klubben var Johan Herman Wessel. Møtene var fulle av diskusjoner, taler og sang. Klubben regnet seg som klassisister, Holberg-dyrkere og kulturkonservative. Mange av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. Deres hyllest av de norske bøndene kan knyttes til den franske hyrdediktningen som var tidligere i århundre. De fleste medlemmene var teologstudenter. Mange av medlemmene besto ikke eksamen, og deres festing og fyll fulgte dem resten av livet. Det var medlemmene av norske selskab som stod sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet. I 1813 ble klubben oppløst, da hadde de vunnet en kamp om et eget norsk universitet. Det ble reist et monument over Wessel på Wessels plass i 1885.
Johan Herman Wessel var medlem av det norske selskab. Han var dikter og forfatter. Han studerte på latinskolen i Oslo, og universitetet i København, men han tok aldri eksamen. Han var med å stifte det norske selskab. Et av hans største verk er smeden og bageren. Det er et dikt der handlingen foregår i en liten by. En smed dreper en mann, men siden det bare er en smed i byen kan han ikke bli henrettet så da må en baker bli henrettet isteden fordi det er det to av i byen og han var uansett gammel og skrøpelig. Komikken i diktet er når rettsystemet dømmer bakeren for drapet på mannen når de vet at det er smeden som har drept mannen egentlig. Det viser at samfunnet er avhengige av forskjellige type mennesker og ikke kan kvitte seg med dem uansett hva slags ugang de gjør. Uttrykket ”å rette baker for smed” menes med at det er fort å dømme feil person for en forbrytelse.
Johan Herman Wessel var medlem av det norske selskab. Han var dikter og forfatter. Han studerte på latinskolen i Oslo, og universitetet i København, men han tok aldri eksamen. Han var med å stifte det norske selskab. Et av hans største verk er smeden og bageren. Det er et dikt der handlingen foregår i en liten by. En smed dreper en mann, men siden det bare er en smed i byen kan han ikke bli henrettet så da må en baker bli henrettet isteden fordi det er det to av i byen og han var uansett gammel og skrøpelig. Komikken i diktet er når rettsystemet dømmer bakeren for drapet på mannen når de vet at det er smeden som har drept mannen egentlig. Det viser at samfunnet er avhengige av forskjellige type mennesker og ikke kan kvitte seg med dem uansett hva slags ugang de gjør. Uttrykket ”å rette baker for smed” menes med at det er fort å dømme feil person for en forbrytelse.
Dette var bra, Hanna! Du skriver bra, og viser at du kan benytte kilder uten å skrive rett av. Teksten er også bra, med bilder og avsnitt. Dette gjør at det blir litt mer interessant for leseren.
SvarSlett